Forsterkninger ankommer til andre del av Massiv ruten til DNT

Etter to rolige dager i Lom var både Vierma og jeg svært klar for å fortsette turen vår. Vår trofaste turvenn Therese skulle bli med oss videre i hele 12 dager, noe jeg satte veldig stor pris på. Vi orienterte oss etterhvert innover i Jotunheimen, en nasjonalpark jeg har mye til overs for. I denne nasjonalparken gjorde jeg feltarbeidet til mastergraden i biologi, på suksesjon hos høyfjellsplanter.

IMG_0250
Turfølge er utvidet !

 

Turen innover i Jotunheimen var nydelig. Naturen ble grønnere, men fortsatt fjell. Akkurat slik jeg liker det. Ruten mellom Sognefjellshytta og Skogadalsbøen vil jeg si i utgangspunktet er lettgått, men, igjen, jeg hadde en trekkhund med meg på tur, og i bunn av dalen ventet altså sauer. Det betød en kamp ned alle høydemeterne, i gjørme og med tunge bein. Vel nede i dalen var neste utfordring å finne en teltplass uten sau. Lettere sagt enn gjort. Vi havnet til slutt ved Storebrui, rett før Skogadalsbøen. Her er det en diger gresslette like ved elva, der det er plass til mange telt. Et rimelig alternativ om du ikke ønsker hytte og har planer om Fannaråkken i nærområdet. Det hadde nemlig vi.

IMG_0243
Et vann i nærheten av Sognefjellshytta

 

IMG_0248

IMG_0258

 

 

IMG_0517

Vi lot sekkene og Vierma sin kløv ligge ved storebrui, og pakket med oss kun det vi trengte for en dag på topptur. Turen opp til Fannaråken er godt merket og lot seg fint gjennomføre med hund. MEN, skal man ha med hund opp til Fanaråkken mener jeg man må ha gitt hunden litt erfaring i å gå litt i fjell og lengre turer, da det er en krevende tur. Ha  også med mat og vann, ta en god del pauser, og ha med potesokker. Det er så og si bare stein på denne ruten, og det kan bli sårt for hundepotene.

IMG_0267
Utsikten på vei opp til Fanaråken, Nydelig!!

 

IMG_0383

Ellers en fin rute, desverre for min del myyyyye sau, og det ble en styrkeøkt i tillegg. En sibirsk husky med mye jaktinstinkt i saueland…. På toppen av Fannaråken har DNT  hytte med overnattingsmuligheter, også for hund. Vi valgte å gå ned igjen til sekkene våre samme dag, slik at det ble en dagstur. Dette tror jeg var lurt, for natten i forveien hadde nesten 70 overnattingsgjester blitt igjen på Fanaråkken. Jotunheimen er populært i sommerferien når sola skinner.

IMG_0414IMG_0424

IMG_0427

 

 

 

 

 

 

 

Deilig på toppen! Kjekt med potesokker til hund om de skal være me dpå topptur i steinete terreng!

 

 

 

 

 

 

 

Når vi kom til leir hadde vi egentlig bestilt oss en overnatting på Skogadalsbøen, og sett frem til en tre retters middag inne etter en lang toppturdag med ganske mange høydemeter. Men, vi var så slitne etter turen at vi ikke orket å gå de siste 1,5 km bort til hytta med 30 kg sekk. det var helt uaktuelt. Så vi slo leir på storebrui en natt til. Dagen etter fikk vi derimot en hyggelig prat med vertskapet. Denne hytta til DNT (skogadalsbøen) tror jeg nesten må være Norges koseligste betjente hytte. Trivelige folk, god service, hyggelig stemning. Og en egen hytte der man får overnatte med hunden på rommet. Det er skikkelig bra! Vi fikk ikke prøvd det denne gangen, men det skal helt klart bli en tur til innom Skogadalsbøen.

IMG_0440
Skogadalsbøen (DNT turisthytte der det er ypperlig å ha med hund)

Veien videre valgte vi gjennom skogadalen og over mot Mjølkedalstjørni. Lettgått terreng som er godt merket. Da det var vekt til å måle sekkens tyngde på Skogadalsbøen måtte vi jo gjøre det. Jeg hadde pakket lett til denne turen. Nytt superlett telt fra Helsport, lett sovepose fra mammut, superlett liggeunderlag. Men, likevel viste vekta 29,8 kg. Sånn er det når man skal gå på tur lenge og bære med seg sin egen mat. Jeg tok også kløven til bikkja flere ganger da Vierma er ung og ikke skal belastes for mye. Det sier seg selv at vårt tempo gjennom jotunheimen ikke er stort mer en 2-3 km  i timen. Vi halverte derfor flere av turistforeningsens «dagsetapper» i to, slik at vi endte med ca 10- 15 km hver dag. Det var veldig ålreit dagsetappe. Med tid til sløving i teltet, lesing, musikk, sløøøøøving igjen, strikking og rett og slett bare kose seg litt.

IMG_0449
Jotunheimen
IMG_0447
Ekte turhund ho Vierma
IMG_0489
Den superlette teltcampen vår =D Helsport ringstind superlight og Helsport Nordmarka

Oppi lia ovenfor Fondsbu hørte vi dundringen fra folk. festglade folk. det var vinjerock. Personlig er jeg mest glad i å ferdes på tur alene eller aller helst med selskap av gode venner og familie. Gjerne utenfor sti. Dette prosjektet gikk jo ut på å undersøke hvordan turistforeningens sti-system, med folkevandringer og E6 innover i fjellheimen var. SÅ hei og tjohopp Vinjerock- vi går all inn med åpen til sinn. Og morro ble det!
IMG_0535IMG_0538IMG_0552IMG_0557

Etter en natt på Vinjerock er Filefjell noen timers gange unna. Nytt turområde. Ny natur.

Det å også ha turfølge er veldig koselig. Jeg setter stor pris på det. Det er gøy. Man kan le og prate sammen. klage og slite sammen. Støtte hverandre. Eller ikke si noen ting på mange timer. Det mener jeg er et godt kjennetegn på en ekte og en god turvenn. Det har jeg og Vierma i Therese.

IMG_0555

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s